Hesteferie

Skrevet av Thomas Gundersen.

Hestesport var på Ridehelg hos oss på Sulseter Rideleir i september 2011. Her ser du reportasjen fra denne turen gjengitt i bladet "Hestesport" før jul samme år.

Norge – ditt nærmeste ferieland, het det i en reklame for norsk reiseliv for noen år siden. Det måtte selvsagt testes ut, også når det gjelder hesteferie. Og hva er da mer naturlig enn å oppsøke de norske fjell, nærmere bestemt Rondane?

Dermed la vi kursen oppover Gudbrandsdalen en ettermiddag i 
september for å dra på ridehelg på Sulseter. En times tid forbi Lillehammer bærer det inn til høyre – og opp, opp – helt opp på høyfjellet i løpet av tjue minutter. Der ligger Sulseter Fjellstue og her er et også et stort hestesenter, hvor det er aktivitet hele sommeren igjennom. Korte rideturer, lange rideturer, ukesturer, rideleir og kvegdriftMed sommeren på hell er det naturlig å velge en helgetur. Da ankommer du fredag til middag og introduksjon, og rir så to heldagsturer på 6-7 timer, litt avhengig av været og gjestenes ønsker. Innkvartering skjer på Sulseter fjellstue, hvor frokost og middag serveres. Dessuten er man jo alltid litt spent og litt usikker når man prøver noe nytt. Norske rideferier har et rykte på seg som ”kjedelig skritting i fjellet”, og er det noe for trenede ryttere som ønsker både action og tidvis litt fart? Velkomsten er det ikke noe å si på. Helgeturen er omtrent fullbooket, det vil si rundt tjue ryttere, og vi samles til en orientering om helgens program med våre to guider, og redegjør i samme slengen for egen rideerfaring. Ikke overraskende er det sterk kvinnelig dominans blant rytterne – dette er et populært valg som en jentetur. Gruppen har stort sprik i erfaring, fra omtrent null til drevne ryttere. Dette kan bli spennende… Værgudene har ikke vært ideelle for uteaktiviteter denne sommeren, og de spiller heller ikke på lag denne helgen.

Artikkelen fortsetter under bildet


Men vi kommer forberedt med ullundertøy og lang regnfrakk lørdag morgen, og selvsagt ridehjelm. Vi lar oss ikke stoppe, selv med tåka nedover ørene! Ved stallen venter hestene, og guidene gir innføring i strigling, hovrens og sadling. Jeg får tildelt den imponerende dølehesten Myllarbron, bare navnet gir assosiasjoner til hvite fossefall, spreke hallingkast og vilt felespill! Han er en åpenbaring, nylig avskiltet hingst, utrolig vakker, høyreist, med myke, snille øyne, store, solide hover på størrelse med en vaskebøtte, og en hårprakt som prinsessen Rapunzel kunne misunne ham. Vi finner tonen øyeblikkelig, og jeg føler meg trygg på at denne kan bære meg fjellheimen rundt med sikkerhet og eleganse! Det er mest norske hester på Sulseter, med en og annen ponni og varmblodshest. 

Les om ridehelgen vår her!

Det tar sin tid å få trenet og utrenet gjort i stand og opp på hesteryggen, men omsider er vi klare til start. Oppover går det! Rett til værs! Hestene klatrer med en selvfølgelighet man må oppleve for å forstå, jo, galopp er moro, men klatring er egentlig vel så spennende! Ikke uventet har noen av ekvipasjene startproblemer, kombinasjonen lur fjording og helt utrenet rytter må selvfølgelig medføre noen uplanlagte beitestopp eller at nesen vendes i en annen retning enn det rytteren vil. Men med hjelp og oppmuntring går det stadig bedre turen igjennom. De første par timene går i skritt på stier og dyretråkk. Værgudene blir etter hvert mer velvillige og løfter litt på tåkesløret, slik at vi kan få gispe imponert over utsikten, flotte fjellvidder, imponerende topper, vakre fjellvann.

Så kommer vi til en hyttegrend, og med dem kommer fartsglade rytteres beste venn: En myk grusvei! Guidene deler oss i to grupper, de som ønsker å galoppere i én, de som synes det går fort nok allerede i en annen. Dermed er det av gårde – Myllarbron slår ut håret, bokstavelig talt, og om jeg skulle falle av, kan jeg ikke skylde på at jeg ikke hadde man å holde fast i – her er meter på meter! Men jeg faller slett ikke av, er ikke i nærheten, en gang. Pussig nok har den digre dølahesten en rytmisk og behagelig galopp, og han gir alt på den halvkilometer lange sprinten. Alt går bra, alle er komfortable, og slår av på farten med blussende kinn og høye på adrenalin. Dagen byr på flere galopper, alle i en trygg ramme og uten episoder. Midt på dagen er det pause. Hester sales av og slippes i en stor innhegning i en setergrend, mens våre guider Silje og Marianne gjør en heroisk innsats og makter å tenne et bål i klissvått landskap. Det varmer godt og er koselig, selv om det ikke regner lenger og man er godt kledd.

Matpakkene smaker heller aldri så godt som i slike omgivelser! Etter pausen sales hestene igjen, og tilbaketuren til Sulseter går gjennom vakkert seterlandskap, det eneste som mangler er noen hoiende budeier, men de har nok dratt til bygds for høsten. Men vakkert er det, og det er gode muligheter til å slappe av og nyte utsikten, for Myllarbron og hans kompiser frakter oss trygt over stokk og stein. Når målet er i sikte, er de fleste godt fornøyde med dagens økt. Hester sales av, og trøtte ryttere går opp til Sulseter for en dusj før en bedre middag. Dagen etter gjentas rutinen, bortsett fra at de fleste reiser hjem søndag. Turen kan tilpasses litt etter ønske om noen vil dra tidlig.

Norsk rideferie er absolutt anbefalelsesverdig, en fin kombinasjon av hest og natur. Det er noe med hjemlige trakter, man må liksom ta sats og konsentrere seg fullt ut for å forstå hvor vakkert det egentlig er i vårt eget land. Selvfølgelig setter den steinete og bratte naturen enkelte grenser for ridemulighetene, å galoppere på en sandstrand kilometer etter kilometer er en annen type opplevelse, men ikke nødvendigvis en mye bedre. Og norske, trauste hester ofte bedre enn sitt rykte, det de mangler i eleganse og temperament tar de gjerne igjen i sikkerhet og stabilitet. Jeg kommer ikke til å velge den norske fjellheimen hver eneste gang jeg vil på rideferie. Men jeg kommer til å gjøre det en gang i blant. Som klatreopplevelse og i naturskjønnhet kan dette alternativet konkurrere med hva som helst!

Bestill helgetur her!

Veteraner i fjellheimen!

I nesten 40 år har man drevet med hester på Sulseter Rideleir i Oppland, 10 km fra Vinstra i Gudbrandsdalen. Dette gjør dem til en av landets aller eldste turoperatører.

Dagens eiere, Morten og Kari Sandbakken, overtok etter Mortens foreldre i 1986. Deres datter Marianne er allerede aktiv som guide, så mye tyder på at det også i fremtiden vil være turer i Rondane som starter på Sulseter.

- Fra starten av var det bare rideleirer her om sommeren. Men etter hvert ble tilbudet utvidet, slik at i dag er det i tillegg ukesturer, helgeturer, kvegdrift hvor vi driver storfe inn og ut til sommerbeitene inne i Rondane, og på vinterstid har vi rideskole nede i bygda, forteller Kari. 

Når Hestesport besøker, er det en travel helg under oppseiling. Foruten helgeturen, som vi skal være med på, er det også kvegdrift denne helgen, og mange skal være med på denne spesielle opplevelsen. Dermed er det mye som skal ordnes og mange hester som skal gjøres klare. På det meste er det ca. 70 hester i arbeide på Sulseter gjennom sommeren. De fleste er innleide for sommeren. Det er mest norske raser, men noen varmblodskrysninger og ponnier finnes også.

– Så folk velger også rideferie i Norge?

– Ja, det gjør de absolutt, bekrefter Kari.

– Vi har jevnt over godt belegg, noen uker er fulltegnet lang tid i forveien, og enkelte aktiviteter er spesielt populære. Ikke minst gjelder dette kvegdriften, hvor folk gjerne melder seg på til neste år med det samme da har avsluttet årets tur. Men vi har også mange andre som kommer igjen år etter år, ikke minst på rideleiren.

– Hva med utlendinger?

– De aller fleste er norske, mange fra østlandet, men også fra andre landsdeler, men vi har også innslag fra utlandet. Nylig hadde vi en gjeng amerikanske venninner, det kommer gjester fra andre nordiske land, og tidvis også tyske turister, forteller Kari.

Med så stor aktivitet og så mange hester sier det seg selv at sommeren er uhyre travel for familien sandbakken og deres hjelpere.

– Hobby, livsstil, jobb – alt sammen i en eneste røre, smiler Kari. Og man må være tusenkunstner og kunne improvisere, både være salmaker og hovslager.

– Morten skor selv, det er en nødvendighet med så mye hest og så stor slitasje. Det er mye stein i Rondane og det går hardt på hesteskoene. Vi må stort sett sko om hver fjerde uke. Det er også en kunst å kunne matche hest og rytter, folk har det ikke med å være alt for presise når det gjelder eget nivå, og det er ikke spesielt uvanlig at man overvurderer egne kunnskaper. Så er det jo også slik at de som virkelig kan ri, gjerne har ønsker om større fart og mer utfordring enn de som er rene nybegynnere.

– Men stort sett får vi det til. Og en del av spenningen og utfordringen ligger jo også i å skape en best mulig opplevelse for flest mulig, understreker Kari, som ikke har tenkt å finne seg noe annet å bruke sommeren til med det første:

– Nei, vi er glade i å holde tradisjonen med hestedrift på Sulseter ved like, så vi fortsetter nok så lenge vi kan. forsikrer Kari, før hun samler sammen de siste nødvendighetene for helgens kvegdrift og gjør klar til avgang.

Nok en lang, travel, men spennende helg er i gang på Sulseter.